I kveld dro jeg ut kajakken for dens første, litt ordentlige tur. Det blåste mye tidligere i dag og det kom et skikkelig regnskyll på ettermidagen, men på kvelden løyet det og der lå Våg så stille og fristende at jeg bare måtte ut en tur! Klokka var halv ni da jeg kom ned til vannet. Sist jeg var ute med kajakken padla jeg med treningsintensitet i 15 minutter og ble ganske sliten, så i dag tenkte jeg å ta det helt med ro og bare kose meg.
Først padla jeg sørover langs veien mot bensinstasjonen, og så fulgte jeg bare land rundt Våg. Jeg tenkte jeg skulle se hvor langt jeg kom før jeg ble så sliten at jeg måtte tilbake til utgangspunktet. Da jeg hadde padla ca to kilometer tenkte jeg at nå er jeg nesten halvveis, så det er like langt å snu som å fortsette hele runden. Men jeg bestemte meg fort får å ta en litt større runde, for dette gikk jo så fint. Dermed bar det mot Høljeren! Jeg hadde ikke tenkt å ta med meg hele Høljeren på denne turen, så det ble med å stikke nesa innom bare.. Klokka begynte jo tross alt å trekke mot leggetid, og jeg visste ikke hvor lang tid jeg skulle bruke på hjemturen.
Like før jeg kom til 2km-merket kom jeg bort til noe som i motlyset så ut som en tømmerstokk som fløt i vannet. Det merkelige var at stokken rørte på seg i nesten samme fart som jeg beveget meg! Det tok litt tid før jeg skjønte at det var en bever jeg padlet bak! Da den oppdaget meg forsvant den med et plopp. 50 meter lenger fram dukket den opp igjen kanskje 15 meter fra kajakken. Vi padlet/svømte parallellt rundt odden da den plutselig gjorde et byks, smalt hele kroppen i vannflata og ble borte med et kjempeplask!
Mens jeg var opptatt av beveren hadde månen rukket å komme frem bak meg. Det oppdaget jeg nå som jeg hadde endret retning og var på vei langs skogkanten der hvor skiløypene går om vintern. Det er alltid så stille og fredelig i vika ved det gule huset, og i kveld var intet unntak: blikkstille vann, sporadiske vak, og et par ender som kjefter på hverandre i sivet.
Da jeg kom til innløpet i Våg måtte jeg som sagt bare ta en liten titt inn i Høljeren. Der møtte jeg på beveren igjen! Denne gangen forsvant den relativt raskt, og jeg tenkte det var vel på tide å snu nesa hjemover igjen. Høljern får vente til en annen gang! På vei ut i Våg igjen tok jeg igjen beveren for tredje gang! Denne gangen svømte/padlet vi parallellt igjen et stykke, men på hver vår side av det smale vannet.
Rett før jeg kom til badestranda ved Vik, etter ca 5,5 km, begynte jeg å kjenne at jeg var sliten. Da er det alltid veldig motiverende at det blåser opp! En liten kveldsbris er veldig velkomment når man sitter på land og ønsker myggen dit peppern gror, men motvind er ikke en padlers beste venn.. Likevel ble jeg overrasket over hvor lite vinden hadde å si for fremdriften, sett i forhold til en kano for eksempel! Jeg kom i land ved utgangspunktet ca en time og 20 minutter etter at jeg starta. Under kan dere se hele ruta på kartet! Neste prosjekt får bli Høljern og Langen, og da skal jeg ta med meg bedre kamera 🙂