Helgen 7.-9. februar hadde min kollega Marianne og jeg planlagt å dra på overnattingstur i Nordmarka. Vi fikk også med oss Fredrik. Han er samboeren til søstra mi.

Da Marianne og jeg var på tilsvarende tur i fjor fikk jeg låne soveposen til Fredrik, men siden han skulle være med i år, måtte jeg finne på noe annet. Endte opp med å kjøpe min egen. Det var den samme posen som Fredrik har, en Ajungilak TYIN Winter Expedition. Jeg var veldig fornøyd med den i fjor og den var blant de billigste jeg fant i butikkene. Marianne har også den samme posen, så den er tydeligvis populær!

Turen starta ved lunsjtider på togstasjonen på Grefsen i Oslo, i pøsende regnvær. Vi følte oss passe nerd der vi sto midt i byn med 20kg på ryggen og skiene i hendene, uten antydning til snø noe sted. Utsikten ble derimot betydelig hvitere da vi nærmet oss målet for togturen. På Stryken var det godt med snø, men varmegrader og den snøen som lavet ned var tung og våt. Det var fredag og litt utpå dagen. Målet for dagen var bare å komme oss opp de første bratte bakkene og etablere camp før det ble for mørkt. Vi gikk til Bjørnputten og fant fort en leirplass mellom trærne på sørsiden av det lille vannet. Der hadde vi tilgang til vann, trærne beskyttet oss for vind, men vi var klissvåte av snøen som fremdeles lavet ned. Det var godt å få fart på bålet og krype under tarpen. Etter noen fåfengte forsøk på å tørke noe som helst i varmen fra bålet, og etter en bedre biffmiddag, krøp vi ned i posene våre.

Det ble kaldere utover natten og vi våknet til 10 cm nysnø som glitret i morgensolen! Ikke en sky var å skimte på himmelen! Vi ble liggende en stund å døse i posen før havregrøtfrokost og kaffe. Stivfrosne votter og jakker ble tint i varmen fra bålet og vi gjorde oss klare til neste etappe.

Transportetappen fra Bjørnputten til Gørjahytta gikk som en lek i det fantastiske været! I hvert fall mesteparten av veien. Litt før vi kom fram til Gørja hadde det skyet til igjen, og blitt like vått som dagen i forveien. På Gørjahytta traff vi en veldig hyggelig mann som kunne foreslå et par ålreite overnattingsplasser for oss, og vi fikk til og med et fange tørr ved med oss. Det kom godt med! Vi gikk ikke lange biten videre før vi fant en leirplass ved Lille Gørja og begynte å speide etter med ved. Det ble mørkt før vi sa oss fornøyd med fangsten, men da hadde vi til gjengjeld klart å få tak i en tre-fire småtrær som skulle holde oss varme gjennom kvelden og morgenen. Det var minst like deilig å kjenne soveposen rundt seg denne kvelden! Snøen var også fin å forme til en skikkelig liggegrop, så vi lå absolutt godt!

Søndagen våknet vi til tåke og regn! Æsj. Men nå skulle vi bare hjem, så om ting ble vått gjorde ikke så mye. Til frokost hadde Fredrik og jeg bacon og egg, som vi hadde bært på hele turen. Det smakte selvfølgelig bedre enn hvilken som helst rett på hvilken som helst restaurant (selv om jeg nok hadde blitt skuffa om jeg fikk nevnte egg-og-bacon-røre på en bedre restaurant). Vi pakka sammen leieren og begynte den, skulle det vise seg, lange og slitsomme siste delen av turen.

Været var grått og vått, tung snø falt fra trærne og føret var både kladdete og bakglatt på en gang! Vi tillot oss likevel en liten omvei for å få med oss Ullevålsetra på veien. Slitne og våte snublet vi inn døra. En vaffel, en kanelbolle, en kopp kaffe og en halvliter solo senere var humøret tilbake og vi la ut på siste etappe mot Sognsvann. Det er stort sett bare nedoverbakke fra Ullevålseter til Sognsvann. Heldigvis. Vi kom fram til Sognsvann i det skumringen satte inn og vi satt på t-banen innen det ble mørkt.

Regn. Mørkt. Dårlig føre. Langt å gå. Sykt bra sovepose! Deilig mat. Arbeidsomme og rutinerte turkamerater! Bra humor. Godt humør. MÅ GJENTAS! Satser på litt bedre vær neste år.