Uansett hva du trodde dette handlet om da du leste tittelen, så tok du altså feil. Dette handler ikke om lettkledde, yndige piker som danser barbent gjennom lyngen. Det handler om den aller første jakta som fersk jeger. Turen som grønnskolling.

Søndag. Det er overskyet, men ikke regn. Ifølge min mer erfarne jaktkamerat har vi uflaks. Det skulle jo regne for at storfuglen trykker bedre. Jeg har fortalt både vidt og bredt at jeg hadde håpet på regn denne helgen, av nettopp nevnte argument. Det føles godt å si det. «Det er klart jeg håper på regn. Da trykker tiuren bedre. Jeg er jo mann, og således vanntett.»Men innerst inne vet jeg hvor stakkarlig det er at jeg lirer av meg slike fraser, jeg har jo aldri før i dag vært på jakt.

Utpå ettermiddag bærer det endelig til skogs:

  • Ikke sikt på folk med børsa. Check.
  • Ikke snu deg mot meg med børsa hvis det letter en fugl. Check.
  • Og husk. Det er ofte bedre å holde fingeren unna avtrekkeren enn å fyre av. Check.

Og med disse formaningene skrevet bak øret er vi altså i gang. Min første jakt. Det er så spennende at jeg nesten tisser på meg. Jeg drømmer om storfugl på hver en tue. Plutselig forvandles skogen til et eventyr. Jeg myser rundt meg, prøver å tråkke akk så stille, og innbiller meg at jeg er klar til å trykke av om sjansen byr seg. Men vi ser ikke fugl. Bare fjær. Og jævlig mye hjortelus. Etter tre timer, med innlagt sjokoladepause, gir vi oss. Uten fugl. Men med himla mye pågangsmot for neste helg.